Ubemannede sportskameraer

De siste 5 årene har det kommet mange leverandører og løsninger for automatisk filming av kamper på idrettsarenaen. Disse gjør at man ikke lenger har behov for manuell kameraføring. Med manuell kameraføring menes en person som styrer kameraet etter spillets gang og zoomer inn og ut for å dekke kampen best mulig.

Felles for samtlige løsninger er at det benyttes kameraer som filmer hele banen og at det lages et panoramabilde over hele spilleflaten.

For å filme hele spilleflaten må det brukes flere kameraer, eller kameraer med flere linser. Kameraer som brukes i sikkerhetssystemer er velegnet til dette. Det er viktig å påpeke at det er en vesentlig funksjonsforskjell mellom kameraer som benyttes til sikkerhetssystemer og sportskameraer. Sportskameraene MyGame benytter har ingen innebygget funksjon for kunstig intelligens (AI) eller de andre funksjonene relevant for et sikkerhetskamera, slik som å klassifisere om det er et menneske, dyr eller ting det filmer.

Bildene fra kameralinsene overføres med kabel til en datamaskin som er plassert på arenaen eller i et datasenter. Her kombineres de forskjellige kameravinklene og lager et panoramabilde.
Denne panoramavideoen blir så behandlet av MyGames AI, et dataprogram som er trent opp til å gjenkjenne hva i videobildet som er ball eller puck, og hva som sannsynligvis er aktive spillere på banen. Programmet kjenner også igjen hva som er bane eller spilleflate, for å ikke bry seg om det som er utenfor banen.

Datamaskinen vil, etter å ha funnet plasseringen til det den antar er aktive spillere og ball, bestemme seg for et passende utsnitt av spillet. De gode rutinene som gjelder manuell filming er også gjeldende for det maskinelle utsnittet. Følg spillet, ha alltid spillere som har ballen, har hatt ballen og som kan få ballen i bildet. Bruk jevne bevegelser, og kombiner gjerne med større utsnitt for å unngå raske bevegelser. Det man lærer seg som kameraoperatør er det samme vi lærer datamaskinen. Vi instruerer også datamaskinen til å unngå å filme publikum, så lenge den kan det uten å miste spillet.

I praksis trener vi opp datamaskinen ved å bekrefte eller avkrefte det den finner eller velger å gjøre på såkalte treningssett. Et treningssett for en type sport og bane kan variere fra 5 til 25 kamper som man går gjennom steg for steg. Datamaskinen gjenkjenner så lignende hendelser og repeterer det den tidligere har fått bekreftet. Tidligere var denne maskinlæringen veldig statisk og regelbasert, men de mer moderne algoritmene er mer fleksible og til en viss grad selvlærende. Dette er en krevende prosess som krever mye datakraft.

Neste steg er å lage ny video hvor utsnittet er tilpasset et TV vennlig bilde i 16:9 format. Det er denne videoen som blir sendt ut av fra datamaskinen til en videoportal, f.eks TV 2 Play, direktesport.no, svenskhockey.tv osv.

Maskinlæringen er inntil videre ikke smart nok til å kunne lære seg når en kamp starter, slutter, når det scores mål og lignende. Det finnes løsninger som klarer å klassifisere mange av disse hendelsene, men ikke raskt nok i sanntid til at man kan bruke dem til å styre opptakene og legge på grafikk. Mange løsninger baserer seg derfor på å gjenkjenne hva som står på måltavle på arena, samt at start og stopp av opptak styres manuelt eller fra offisielt oppsatt kamptid.

I Norge er vi så heldige at vi har veldig gode datasystemer i idrettsforbundene, hvor vi får god informasjon om lag, turnering, arenaer, tidspunkt for kampavvikling og spillere. Det
logges også sanntidsinformasjon om hendelser i pågående kamper. Vi kan ved å koble opp mot idrettens informasjonstjenester starte, stoppe og vise grafikk i sendingene basert på gode data som blir logget av idretten selv. Enten via sekretariat, lagledere eller behjelpelige støttespillere.
De som sitter på kamparenaen og logger kamphendelser, vil også kunne se om kampen de logger er godkjent for å bli filmet. I systemet de bruker har de også tilgang til umiddelbart å stoppe filming og er oppfordret til å underrette MyGame om å avpublisere opptaket hvis en uønsket hendelse skulle oppstå.

Slike informasjonssystemer setter selvfølgelig store krav til personvern. Norges Idrettsforbund vedlikeholder det sentrale utøverregisteret, og sørger for at alle som har behov for ekstra beskyttelse kan spesialbehandles. Dette kombineres med en reservasjonsløsning for både trenere/lag, spillere, dommere og turneringer, hvor man anonymt kan reservere seg for bruk av navn i grafikken eller at kampen filmes. Andre aktører som f.eks MyGame vil ikke kunne se forskjell på disse, og vil kun forholde seg til om en kamp er godkjent for filming i idrettens systemer eller ikke.

MyGame lagrer ingen persondata om spillere utover selve videoen. Denne slettes automatisk i henhold til retningslinjer for personvern, gjeldende for det man gjør opptak av. Det stilles forskjellige krav til vern avhengig av alder på utøvere, som varerier fra 60 til 90 dager.

Sikkerhet er en selvfølge i slike løsninger. Opptak fra kameraer vil ikke kunne skje uten at flere faktorer er til stede.

– Det filmes kun offisielle oppsatte kamper som ligger i idrettens terminlister
– Kampen må være registrert som godkjent for filming i idrettens digitale systemer
– Kampen blir ikke godkjent gjennom dette systemet dersom det er spillere med behov for ekstra vern
– Kampen blir heller ikke godkjent der turnering, lag, dommer eller spillere har reservert seg
– Strømming starter ikke før en representant fra idretten på arenaen bekrefter at kamp har startet